Hver sommer settes det opp rundt 80 historiske spel i Norge – fra avsidesliggende fjorder til gamle gårdstun – der publikum får oppleve lokale folkelig fortellinger og folkedans på sitt mest levende.
Og mens vi først snakker om folkedans: visste du at det nå vokser frem en ny bølge av interesse – særlig blant unge i urbane miljøer? Klubbkvelder med felespill og dans, remixet joik og et publikum som vil kjenne røttene sine på kroppen.
Tradisjon er trend.
Kulturminnedagene er Norges del av European Heritage Days – et felles europeisk initiativ for å løfte frem kulturminner og kulturmiljøer som ble markert i september. I SKUDA er vi tett på: Mange av våre ansatte medvirker i spel over hele landet hver sommer– og ansatte jobber i profesjonelle kompanier som utfordrer og fornyer tradisjonene på scener både nasjonalt og internasjonalt.
En av disse er Evy Kasseth Røsten, som er frilans skuespiller på sitt 25 år. I tillegg til å være tilstede på TV, spillefilmer og teaterhusene, har Evy et stort hjerte for spel-sjangeren.
«Jeg sto der den dagen. Gammeltårnet i Malm forsvant rett foran øynene mine. Et historisk landemerke ble revet. Året var 2003. Jeg bestemte meg for å aldri gi opp drømmen min! Idéen jeg fikk for noen år tilbake føltes enda viktigere. Fordi om 100 år gamle bygninger ble revet, skulle ikke 100 år med historie gå tapt.»
Evy utaler seg om begynnelsen til spelet «Eplene i Messehagen» som har siden 2008 blitt spilt annethvert år i den lille gruvebygda Malm.
Hun sier at spel er en dannelsesereise, geografisk, historisk og sosialt. Spel har en forankring i folket, og skaper engasjement. Enkeltmennesker som ikke finner tilhørighet i andre miljø, finner ofte glede og samhold, og ikke minst mestringsfølelse ved å være med på det lokale spelet. Ikke bare er det helsebringende, men det skaper også bolyst.
Foto: Per Heimly
Silje Onstad Hålien er ansatt i SKUDA som danser, og er i tillegg koreograf og kunstneriskleder for Mamelukk. I nesten 20 år har ho hatt folkedansen som base for sitt kunstneriske virke, og har vært ei sentral aktør i utviklinga av folkedans som scenekunstform.
"Folkedans har lange røter bakover, og seier noko om vår utruleg rike kulturhistorie og arv. Dansen har markert store overgangar, og vore viktig i feiring og seremoniar/ritual, forteller Silje. Gjennom tida har den utvikla seg, den har vorte overført frå generasjon til generasjon, og det er ein grunn til at den har overlevd . Den levande folkedansen finst ikkje på museum, men i kroppane til folk som dansar den, den blir utvikla i takt med samfunnet og kan relatere til samtida.
I folkedansen finn vi individuelle uttrykk i eit kollektivt fellesskap, vi finn ein nærmast symbiotisk relasjon til levande musikk, vi finn ufatteleg interessante rytmer som ikkje er ultraprosessert, og vi finn noko som ligg nær ei urkraft. Eit sterkt rom der vi kan uttrykke oss, og der vi kan koble oss på oss sjølv, på musikken, på dei vi dansar i lag med."
I 2025 er Silje nasjonal ambassadør for Dansens dager, og har fått heile landets danseglade folk til å lære seg halling.
Foto: Frederick Kiehle
